Saturday, January 23, 2010

The Falls - Joyce Carol Oates


Ariah og Gilbert er nygifte og på brylluprsrejse i Niagara Falls i juni 1950; Gilbert er præst og Ariah en lidt genert gammeljomfru i den tids øjne - men på bryllupsnatten fuldbyrder de ægteskabet. Denne voldsomme oplevelse får Gilbert til at stå tidligt op næste morgen og kaste sig i vandfaldene; han er homoseksuel - men hvordan udleve det på den tid?

Ariah bliver og leder efter sin mand - i en underlig trance, som år senere får folk til at tro på legenden om den unge enke, der selv kastede sig i vandfaldene. Det gør hun dog ikke - men hun kaster sig i armene på advokaten Dirk, som kommer til stedet for at hjælpe hende. De får tre børn, men Ariah selv - og læseren - får aldrig at vide om den førstefødte søn er Gilberts eller Dirks.

Ariah's liv er præget af dette korte første ægteskab; hun er for evigt overbevist om, at Dirk vil forlade hende for en anden og hun våger over sin lille familie som en høg. Da Dirk en dag bliver involveret i en skandaløs retssag om miljøsvineriet omkring byen, og ser en ung kvinde, hvis barn er død af forureningen, tror hun således, at de har en affære. Hun smider Dirk ud, og kort efter ender han i vandfaldene - på årsdagen for Gilberts død. Han er blevet dræbt af de magtfulde i byen, der ikke så med milde øjne på hans svigt af overklassen for at redde arbejderne fra forureningen.

Fra den dag lukker Ariah sig endnu mere inde; den, der lever skjult, lever bedst - er hendes devise. Hendes børn må intet vide om faderen, og hun afskærer sig fra al kontakt til Dirks rige familie. Hendes børn bliver selvsagt ikke harmoniske og velfungerende, og som voksne og teenager må de hver især tage deres interne kampe; de skal også gøre op med sig selv, om de kan elske den moder, som har berøvet dem en identitet - som de alligevel mindes om dagligt via de andre børns drillerier.

Bogen beskriver alle personernes tanker - og til tider sker der måske ikke særligt meget; det er en samtidsamerikansk familiehistorie om, hvor meget man kan ødelægge sit liv ved at lukke sig inde. Hvor vide konsekvenser det kan få for børnene og hvor meget spild man kan bruge sit liv på. 'Faldene', som de kaldes på engelsk har selvfølgelig her en dobbelt betydning - eller flere endda; men jeg følte alligevel, at der manglede den endelige udløsning for alle personerne. Børnene får aldrig kendskab til moderens første ægteskab - muligvis er det ikke nødvendigt for, at de anerkender hende som den hun er. Men det forstyrrede mig!

Det var den første roman jeg læste af denne forfatter - og selvom den var udmærket, så er det på ingen måde en uforglemmelig oplevelse. Jeg ved ikke, om jeg vil udvide bekendtskabet - hun er tilsyneladende en særdeles produktiv dame; så muligvis!

-------------------------------------------------------------------------

Ariah et Gilbert sont deux jeunes mariés en voyage de noces aux chutes de Niagara en 1950; Gilbert est pasteur et Ariah une vieille fille selon les normes de l'époque. Leurs fiançailles ont été un peu coinçés ou juste puritains comme cela se faisait. La nuit des noces est donc une découverte totale et le lendemain à l'aube Gilbert se jete dans les chutes. Il est homo, mais impossible de l'avouer voire de le vivre dans les années 1950!

Ariah reste sur place pour rechercher son mari; elle parait si mystérieuse aux yeux de tous que vite une légende nait autour de cette jeune veuve qui hante les chutes, et se jete elle-même dedans dans son deséspoir. Elle ne le fait pas - elle se jete dans les bras d'un jeune avocat, Dirk, appelé pour aider. Ils ont trois enfants, mais Ariah elle-même - et le lecteur - ne saura jamais si le premier fils est celui de Dirk ou de Gilbert après cette nuit honteuse après le mariage.

La vie d'Ariah est marqué par ce premier mariage; elle pense que Dirk va aussi brusquement disparaître ou la quitter et elle veille sur sa famille comme une lionne. Quand Dirk s'engage dans un procès contre les grosses industrielles qui polluent la ville, il rencontre aussi une femme dont la fille est morte des suites de la pollution. Ariah pense qu'il la trompe et elle le mets dehors. Peu après il meurt dans les chutes - le jour anniversaire de la mort de son premier mari! Il a été tué par les riches de la ville qui n'apprécient guère son aide aux pauvres ouvriers.

A partir de ce jour Ariah s'enferme et crée une nouvelle vie pour ces enfants; une vie où le père n'a pas existé et où il n'y a qu'eux. Ses enfants grandissent dans ces non-dits et en souffrent; d'autant plus que les autres enfants en parlent et se moquent d'eux. En grandissant il sont chacun leurs batailles - ils ont leurs démons qui leur disent de ne pas aimer la mère; et ils veulent connaitre la verité sur leur père.

Le livre raconte les pensées intimes de tous les caractères - et parfois cela se passe dans un silence absolu; c'est surtout le récit de tout ce qu'on peut perdre en se réfusant de vivre et quelles conséquences cela peut avoir sur les enfants et une famille. Un portrait typique d'une famille américaine dans cette époque. Evidemment les chutes ont un double sens - car chacun d'eux doit chuter pour remonter. Néanmoins je trouve qu'il manquait un dénouement final - les enfants n'apprendront jamais rien sur le premier mariage de leur mère. Mais peut-être n'était-ce pas nécessaire pour qu'ils se délestent du poids du passé? Mais ça me manquait.

C'est le premier roman de cette auteure pourtant très productive que je lis. Je ne sais si j'en lirai d'autres - le ton m'a plu; mais c'est loin d'être bouleversant comme écriture.

9 comments:

TorAa said...

Tusen tak for at du delte dette.
Jeg kan bare innrømme, i det siste har jeg lest for få bøker.
Jo, jeg har 3 til enhver tid som jeg har på min natthylle;
men med tre kattunger i huset, blir jeg stadig overfallt med en bok i hånden. Ikke bare det:
De små katter sørger selvfølgelig også at min nattlampe "goes Green"
Ja,ja, men show er det dog med de små.
Ikke like show er det å lese Khaled Hossein: Tusen strålende soler.

Det er en verden og virkelighet som er oss nordiske meget fjern.
Ikke sant?

Nille said...

TorAa,

3 små killinger - det lyder dejligt; og det er svært at læse, når de skal knuses og krammes :-)

Khaled Hosseini's bøger var meget barske; men også virkelig gode. Det er bøger, man aldrig glemmer igen. Jeg synes jo, at det er interessant at læse om skæbner, der er så anderledes fra vores nordiske luksusliv!

Louise said...

Tak for en fin omtale - den beskriver så ganske elegant den samme følelse jeg har over for Oates' forfatterskab. Bogens præmis lyder sindssygt interessant, men ender i bedste fald på et lidt ligegyldigt mellemstadie, hvor man ikke ved om man orker flere af hendes romaner samtidig med at man da var sådan ok underholdt.

Som du kan gætte er jeg heller ikke ubetinget fan. Har kun læst et par enkelte, så derfor måske ikke en helt fair vurdering af hendes ganske rigtigt enorme forfatterskab. Men med få ord kan jeg sige, at jeg bare ikke synes at hun formår at ramme plet.

Nille said...

Louise,

Jeg synes, at den på steder var for vag; det er den der fornemmelse hele tiden af, at NU kommer det. Men det gør det bare ikke!

Jeg tænkte i øvrigt på dig - jeg er ved at planlægge en rejse til Egypten (Sinai-halvøen); jeg ved ikke, om du har været på den side?

Hav en god søndag!

Louise said...

Jo da, jeg har været på Sinai masser af gange. Hvor præcis skal du hen? Og hvornår. Send mig en mail med din adresse, så sender jeg en Turen går Til Egypten af yours truly, så du kan tage den med ;-)

Louise said...

PS. Jeg kan se, at du læser Eat, Pray, Love. Jeg glæder mig vanvittigt til at høre, hvad du synes om den. Jeg har ikke læst den selv, men hørt SÅ meget om den. Bare titlen er dog nok til at jeg ikke gider røre den med en ildtang og nærmest føler mig p*sset af af irritation, men selv læsere, hvis litterære meninger jeg sætter meget højt, har lovprist den...

Nille said...

Louise,

Jeg ved ikke rigtigt, hvorfor jeg købte den - for den har umiddelbart alle ingredienser til VIRKELIG at irritere mig... men jeg regner med, at der kommer en anmeldelse i morgen.

Den kan absolut røres - selv uden en ildtang!

PS! Med Sinai - sender dig lige en mail ;-)

Carsten said...

"Det var den første roman jeg læste af denne forfatter - og selvom den var udmærket, så er det på ingen måde en uforglemmelig oplevelse. Jeg ved ikke, om jeg vil udvide bekendtskabet - hun er tilsyneladende en særdeles produktiv dame; så muligvis!"

Jeg har tidligere læst "Blonde", som er en slags romanbiografi om Marilyn Monroe - og den husker jeg som vildt god. lang, men rigtig god. Så den kan jeg i hvert fald anbefale, specielt hvis du er interesseret i den berømte blondine :-)

Hilsen
Carsten

Nille said...

Carsten,

Jeg ved ikke rigtigt - måske god ferielæsning; men jeg blev aldrig rigtigt fanget af historien - og Marilyn er jeg ikke specielt interesseret i - så det vil nok ikke hjælpe på gejsten.

Men hvis jeg falder over en nede i Oxfam-shoppen, så kunne jeg muligvis blive fristet.